Minstemanns seier nr 2: "Mamma! Gjett hva jeg har gjort i dag!"

Minstemann på ni hoppet av bussen og kom i full fart mot bilen. "Mamma, jeg har lest ferdig hele denne boken her! Og den var kjempespennende!" Han slang den fra seg i front-setet og smilte fornøyd med seg selv. Min lille dyslektiker hadde oppnådd noe han har sett alle andre klare for lenge siden: han hadde lest sin første ordentlige bok med over hundre sider og som SÅ UT som en ordentlig bok! Jeg kunne se på ham at han hadde vokst noen centimeter denne skoledagen. Triumfen var komplett. 

Jeg har lenge lett etter bøker som er laget for barn (spesielt gutter) med lesevansker. En av de store nedturene som har tatt mer og mer knekken på motivasjonen hos minstemann, er at når man ikke kan lese like godt som sine jevngamle så må man lese bøker beregnet på mindre barn. Eller som han sier selv: "Det er barnehage-bøker!" Minstemann vil også lese de bøkene som broren og vennene leser, men ettersom bokstavene oppfører seg så slemt når han forsøker tolke dem så har det ikke vært særlig moro. Mindreverdighetskomplekset har fått mye påfyll, og trass og motvilje er en form for selvforsvar. I tillegg er ikke barn alltid så medfølende, og han har opplevd at de andre har ertet. "Hvordan kan du vite det? Du kan jo ikke lese!" Og til tross for at han vet en hel masse, så har han mistet mye selvtillit. 

For en måneds tid siden hadde jeg hellet med meg (Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg måtte lete SÅ lenge for å finne en slik bok!). På Nordli hadde de fått inn de to første bøkene av en ny serie: Amuletten, av Kazu Kibuishi



"Faren til Emily dør i en dramatisk bilulykke, og resten av familien overlever bare så vidt. Etter noen år må Emily, moren og lillebroren Navin flytte inn i oldefarens hus på landet for å spare penger. Blant oldefarens merkelige oppfinnelser og tegninger, finner Emily en amulett som hun knyter rundt nakken. Samtidig beveger noe seg i skyggene i biblioteket, og på kvelden hører de merkelige lyder fra kjelleren. Moren til Emily ber dem vente mens hun forsøker å finne ut hva det er. Emily hører et skrik. Hun tar med seg lillebroren og går ned, men så løser kjellertrappen seg opp like under dem, og de ramler inn i en annen verden: Alledia.

Et blekksprutliknende monster har fanget moren. Ved hjelp av amuletten drar Emily og broren på en ekspedisjon for å redde henne. Amuletten viser seg å kunne gi Emily enorme krefter hvis hun bare lærer seg å styre den. Hun møter sin oldefar, og de merkelige og sjarmerende robothjelperne hans. Så setter de ut på en farefull og dramatisk reise for å finne moren, og for å redde Alledia.

Amuletten er en utrolig spennende og vakker lettlest-serie..... Bøker fra serien er kåret til årets beste av svenske lesere to år på rad.

Vi anbefaler Amuletten til jenter og gutter fra  8-13 år. Både til de som leser mye og de som ikke har lest så mye før. Mange gamere vil falle for denne serien."

(Beskrivelse lånt på fontini.no)

 

Den var verdt et forsøk. Den var skrevet i tegneserie-form! Det var bare det viktigste som skulle leses, resten av historien fikk leseren inn med bilder. Vakre tegninger med mye stemning og detaljer som var viktige for å forstå og leve seg inn i handlingen.

Det er jo gjerne der dyslektikere sliter til vanlig: det er så mange ord! Alle bilder som skal skje oppe i hodet blir fortalt via ord! Det tar en evighet å sette seg inn i historien... Ingen historie er fortalt godt nok uten å male bilder av omgivelser og følelser der personene i historien befinner seg. Da ville jo boken bare vært en kort samtale, og da vil ikke leseren fanges på samme måte! Men for en gutt på ni år som har mer enn nok jobb med å stable bokstavene sammen til noe meningsfylt, hadde den korte samtalen vært nok. For å komme igjennom. Men for at historien skal bli interessant så har han jo de samme kravene som alle andre! Og i denne bokserien fikk han full valuta. Han fikk HELE historien! Og han kunne lese den helt selv! Og det var en KUL bok. En bok han kunne fortelle de andre om og få dem interessert i også!

Minstemann tviholdt på boken til han var ferdig med den. Den første dagen leste han nesten en tredjedel av den. På egenhånd. Og han ville fortsette å lese, men jeg måtte stoppe ham slik at han kunne ta den med på skolen og bruke den der. Historien hadde fenget skikkelig, og for første gang opplevde han det alle andre ser når de leser bøker: spenningen! Hvordan skulle det gå med hovedpersonene? Ville de klare redde moren sin? Hvorfor var fienden ute etter å få tak i Emily og amuletten hennes? I tillegg ville andre LÅNE boken, og det var en ny type bekreftelse i minstemanns verden. Han leste noe av betydning! Men de fikk vær så god vente til han var ferdig!

Da vi kom hjem den dagen fikk storebror aller nådigst lov til å lese i boken i en halvtime. I bytte mot å låne bort et DS-spill selvsagt. Og jeg fikk endelig spørsmålet jeg aldri før har hørt fra minstemann: "Mamma? Kan du kjøpe bok nr 2 til meg? Det ble så kjempespennende at jeg MÅ lese ALLE bøkene!" Det er noe jeg vil kalle et steg mot ekte leselyst. Og jeg ser fram til at min lille gutt skal få opp lesehastigheten og leselysten til det nivået at andre bøker skal bli like spennende som disse!

 

---------------

 

Og nå er bok nr. 2 på vei i posten...:)

 

#dysleksi #barnogbøker #lesevansker #barnebøker #forfattere

 

 

 

 

19 kommentarer

natheless

18.03.2015 kl.12:10

Så bra. Når han knekker lesekoden er det gjort. Men det MÅ være bøker med en historie som fenger ja. Jeg kjenner flere med dysleksi. En lærte seg å lese skikkelig med Tarzanbøkene og en fikk plutselig som nesten voksen, interesse for dokumetarer. Nå leser de begge hva de vil heldigvis. Lykke til videre, jeg gleder meg med dere! :)

Mitt liv som restehaug

18.03.2015 kl.12:27

natheless: takk :)
jeg tror egentlig det er verre for barn å finne motivasjon nå enn før ettersom det meste også kan sees på tv eller på nett. han pleier se videobloggen til andreas på nrk super og får med seg de merkeligste detaljer ettersom han har så god hukommelse. han så en film om ti forskjellige typer hai en gang og kunne gjenfortelle absolutt alt som var sagt om dem og alle navn. så med en slik interesse for å lære, så håper jeg han finner ut at bøker er en god ting. man må kunne lese, selv om man skulle ha svar på nesten alt her i verden via andre medier :P jeg hadde visst et lite snev av dysleksi selv som barn (har jeg fått fortalt i ettertid), og jeg tror det var mangel alle mulighetene som finnes i dag som gjorde at jeg jobbet meg igjennom det. trengte å VITE, vettu... og den gangen var det bare bøker nesten :P
Åh, så bra - gratulerer så mye til han.:)

natheless

18.03.2015 kl.12:31

Ja, leseinteressen blir kanskje ikke det samme i dag. Men du kan jo trøste deg med at de med dysleksi gjerne er superflinke med en veldig god hukommelse. Han kan komme langt den poden din, som Einstein, kongen, statsministeren vår, Røkke og mange andre!

Mitt liv som restehaug

18.03.2015 kl.12:54

Maren Helgemo: :)

Mitt liv som restehaug

18.03.2015 kl.12:55

natheless: jepp, satser alt på at han får navnet sitt blant den rekken der, hi hi ;))

Helge

18.03.2015 kl.15:17

Så bra - en slik triumf er en god tanke og motivasjon for han fremover.

cuskima

18.03.2015 kl.15:24

åh fantastisk for et mammahjerte og fantastisk for en stolt liten prins :)

frodith

18.03.2015 kl.15:59

Så herlig med en bok som fenger :-D Det viktigste er jo å finne en bok som gjør at han vil lese mer, og som gjør at han skjønner det er spennende og lese, og at han bare vil gjøre det mer og mer... Jeg har lest mye med de som ikke leser så lett, og vi har satset mye på å se på ordene som "bilder" -ordbilder, i stedet for den hersens stavingen :-) Spesielt funker det bra for døve, men sikkert på mange kan profittere på den måten en stund.

annebe

18.03.2015 kl.17:33

Så fint å høre...mestringsfølelse er viktig..og å være nysgjerrig er vel den beste måten å lære på.og nå ser det jo ut til at han har lyst til å få med seg mer av det bøkene handler om, og da føles det nok veldig meningsfullt å lære seg å lese :) Ønsker dere en fin kveld :))

Mitt liv som restehaug

18.03.2015 kl.22:59

Helge: det er det man håper på :)

Mitt liv som restehaug

18.03.2015 kl.22:59

cuskima: jeg vet! var helt fantastisk :)

Mitt liv som restehaug

18.03.2015 kl.23:01

frodith: det er det som er den nye(?) tanken innen lesetrening for barn med lesevansker også visst nok :) godt å høre at det fungerer da :)

Mitt liv som restehaug

18.03.2015 kl.23:01

annebe: takk, fin kveld til deg og :) og ja: mestringsfølelse er alfa og omega her ;)

cuskima

18.03.2015 kl.23:22

<3

lillja

19.03.2015 kl.08:56

Du skal være stolt som mor, og minsten din skal være veldig stolt!

Fortell han at det finnes voksne som aldri har lest en hel bok, og det uten å ha lesevansker - noen mangler tålmodighet og interesse, selv om de burde lest (nødvendige bøker).

Et menneske som står meg nær sa en gang til meg... "alt er så vanskelig når man ikke forstår hvordan bokstavenes rekkefølge skal være, og heller ikke aner når stor bokstav, komma og punktum skal settes. Doble konsonanter er et helvete! Jeg skjuler mine feil med å skrive på dialekt, og skjemmes over meg selv! Det er det aller verste, å skjemmes over meg selv, for jeg kan ikke noe for det"!

Jeg fikk vondt inni meg, og skjønte med dette hvor alvorlig dette er (er mange år siden). Et voksent menneske som aldri ble oppmuntret eller forstått - muligens pga at de på den tiden lot slikt passere.

Mitt liv som restehaug

20.03.2015 kl.10:43

lillja: uffda.... før ble man stemplet som dum ganske åpenlyst om man ikke kunne lese. heldigvis er man mer bevisst på det i dag, men likevel er det visst vanskelig å komme helt unna et slikt stempel og en slik opplevelse av seg selv... det er derfor jeg så gjerne vil ha minstemann til å skjønne at han kan hvis han vil! det krever bare litt mer av ham enn av de fleste andre. ikke fordi han er dum, men fordi hjernen hans lærer på en annen måte. og at det til og med kan bety at han har fordeler av det på andre områder. blant annet en super hukommelse og at han lærer mer enn andre hva han er god for om han bare bestemmer seg for å gjøre noe :)
og stolt mamma er jeg så klart! ;)

Kristin

30.06.2015 kl.21:09

Det er kjekt når en finner noe som passer. :-) En av fordelene med tegneserie-stil (og forøvrig tegneserieromaner) er jo kombinasjonen med ord og bilde, som gjør at det kanskje er blant det lettere som dysletikere kan lese?

Hva med å ta med guttungen på biblioteket for å lete opp manga (japanske tegneserier), tegneserieromaner og lignende?

Mitt liv som restehaug

18.10.2015 kl.22:47

Kristin: vi elsker biblioteker her, ja ;) og det er veldig japan-inspirert det som leses av søsknene hans. Han liker manga og den slags, men trenger hjelp til å lese med det meste. Disse bøkene vi har funnet nå er en sjeldenhet og en skikkelig happening for de med dysleksi :)

Skriv en ny kommentar

Mitt liv som restehaug

Mitt liv som restehaug

36, Oslo

En venn ga meg tilnavnet "Madam Spørsmålstegn". Jeg grubler og tenker mye. Livet er fullt av små og store spørsmål, og jeg er på evig jakt etter andres meninger, vinklinger og svar. Mest for å få noe nytt å gruble på. Jeg har også et annet tilnavn: Surrehuet. Og det er en veldig god beskrivelse. For ca åtte år siden (i 2004/2005) "krasjet harddisken" (hodet mitt, altså), og jeg har brukt mye tid på å få det på plass igjen. Hukommelsen er min største utfordring, men jeg må si at det faktisk er veldig mulig å leve ganske greit nok uten den også! Man finner sine metoder. If there is a will, there is a way! Så add "Evig optimist" til listen over tilnavn også... ;) Legg meg gjerne til som blogg-venn om du tror vi kunne ha hatt en interessant samtale om muligheten hadde bydd seg :)) Jeg er ikke kresen: alle duger slik de er i min verden. Og faktisk så liker jeg å samle på rare mennesker...;)

 til min facebook bloggside

hits